w

Trives ved kontrollpanelene

Jeg var ikke oppvokst med at fedrene til mine kompiser var prosessteknikere. Yrket var nytt og spennende for meg.

Ung i nord
01.01.1970
24.01.201914:28 Inger Orvin

Året var 2007, og for 13-åringen Thomas var det utrolig spennende at det skjedde så mye i hjembyen. I starten var det en del fakling, det nye, store tegnet på at det skjedde noe der ute på Melkøya.
─ Lyset fra anlegget, alt var nytt.Vi hadde aldri sett en fabrikk på den måten, og syntes bare det var veldig spennende og stilig, sier Thomas.

Sakte, men sikkert vokste det fram et ønske om å bo og jobbe i hjembyen Hammerfest.
─ Jeg har aldri hatt driv om å flytte herfra. Du blir knyttet til det du har vokst opp med. Hobbyer som friluftsliv, elvefisking, skuterkjøring. Du vet at her blir det alltid sne, og alltid sommer når det er sommer. Bortsett fra varmen, da, smiler Thomas. Akkurat den er det tydeligvis ikke så nøye med.
─ Det var bare fjernt å flytte til en stor by, og gi slipp på alt dette, sier han.

24-åringen har i dag fast jobb som prosesstekniker på Melkøya. Men veien dit ble mer kronglete enn han var forberedt på.
─ Lenge var det fjernt hva en skulle jobbe med, sier Thomas. Operatøryrket var nytt i Hammerfest, jeg var ikke oppvokst med at fedrene til mine kompiser var prosessteknikere. Men det lå veldig godt til rette for å utdanne seg den veien, forteller Thomas. Etter to år på videregående var de en hel gjeng som fikk lærlingplass på Melkøya. I kullene før hadde 8-10 nyutdannede fagarbeidere fått fast jobb, så dette så ut til å gå på skinner.

Men så kom nedturen i markedet, og med den færre plasser i industrien. Ingen fra Thomas sitt kull fikk fast jobb, noen få fikk midlertidige stillinger. Thomas var en av dem. Da kontrakten gikk ut, måtte han pakke sammen det han hadde i skapet sitt, med Nav som neste stopp.
Men Thomas ga seg ikke. Han var en motivert, ung mann som ønsket å ha noe å gå til i hverdagen sin.
─ Jeg sto selv på for å få utplassering hos min tidligere arbeidsgiver, forteller han.
I fem måneder gikk han på jobb hver dag, på dagpenger.
- Jeg kunne i prinsippet ha sittet hjemme for samme betaling, men for meg var det utrolig viktig at folk så ansiktet mitt i gangene. Jeg holdt også kompetansen min ved like. Jeg mistenker at hadde jeg ikke kommet inn innen en viss tid, hadde jeg havnet utenfor, sier Thomas.
Da en midlertidig stilling ble lyst ut, fikk han den. I neste runde ble det fast ansettelse. 

I dag har han ansvar for en av fire kontrollstasjoner på Melkøya. Det betyr i praksis at han holder nøye øye med 6-8 skjermer, eller hjelpesystempaneler. Dersom det blir feil på gassturbiner eller sjøvannskjøling, noteres avvik, og tiltak iverksettes.
─ Jeg går nå i opplæring på mitt andre panel. Dette overvåker nedkjøling av naturgass til flytende form. Jobben blir aldri kjedelig. Vi er trent til å håndtere hektiske situasjoner, være behersket og skaffe oss overblikk. Det er det som er drivkraften for å komme på jobb: Variasjon og utfordring.