w

Lei av miljøversting-stempelet

Marie Birkeland (28) opplever å bli satt i bås fordi hun jobber i petroleumsindustrien. - Det jeg gjør for miljøet, teller liksom ikke.  

Ung i nord
01.01.1970
13.11.201912:56 Inger Orvin

Foto: Tove A. Olsen, Harstad TideneNylig sto Marie på talerstolen under Nord-konferansen i Harstad. Tema var «Industrivekst og ringvirkninger i Nord-Norge – hva må til?» Hennes budskap var at det er fullt mulig å være klimaengasjert, og samtidig jobbe i industrien. 
- Det er fra innsiden man virkelig kan gjøre en forskjell, sier Marie.

Hverdagsendringer 
At hun er en helt vanlig, miljøbevisst ungdom, vil en hvilken som helst tilhører tenke når hun fortelle om sitt miljøengasjement i hverdagen. Hun er en bevisst, ung dame som handler brukt når hun kan, og prøver å kutte ned på flyreiser, selv om jobben selvsagt krever en del reising. Hun lager en veggis-middag en dag i uka, spiser fisk oftere enn før, og går til jobb. Joda, hun bor riktignok nær arbeidsplassen som er Equinor i Harstad. Og der begynner den mer kompliserte delen av bildet.

Lite wow-faktor
- Fakta er at jeg er like opptatt av miljø som hvilken som helst ungdom. Jeg vil bare gjøre jobben innenfra.
Når Marie forteller om sine bidrag til miljøet, får hun ofte en følelse av at det ikke teller.
- Uansett hvor mye eller lite man gjør, er det alltid noen som gjør mer. Det kan av og til føles litt som «Damned if you do, damned if you dont».  Da jeg begynte på petroleumsstudiet var kommentarene: «Shit, kult, wow! Du må være smart!» Nå er stemningen blitt en annen, forteller Marie, som selv mener at hun har en svært viktig og meningsfylt jobb som lederassistent hos områdedirektør for Drift Nord, Siri Espedal Kindem. Som nyutdannet petroleumsingeniør flyttet hun til Harstad i 2016, og nærhet til den spektakulære naturen i nord var en viktig årsak til at hun flyttet dit. Om hun i dag skulle sitte på en fjelltopp og skue ut over vakker natur, innrømmer hun at hun ville kjenne på en liten usikkerhet dersom en fremmed skulle spørre hva hun jobber med - fordi hun i manges øyne representerer en klimaversting.
 - Nettopp den usikkerheten tror jeg mange som jobber i petroleumsindustrien kjenner på, og det er noe vi selv må bli flinkere til å motvirke. Nå må industrien ta ansvar og prate positivt om seg selv. 200 000 engasjerte mennesker som samhandler mot en grønnere hverdag, og utfordrer ledelse og medarbeidere på fullt fokus på klima, er en kraft vi ikke kan se bort fra.

Nytenking og teknikk
Når Marie imøteser sin framtid i bransjen, ser hun slett ingen solnedgangskarriere. Hun frykter ikke at hun må se seg om etter andre beitemarker.
- Men jeg tror at jeg må være forberedt på andre måter å jobbe på. Mer digitalisering, ubemannede plattformer, roboter og nye verktøy. Det grønne skiftet må starte et sted, og det vil jeg være med på, sier hun.

Det store bildet
I dette kompliserte bildet er det mye å ta stilling til. Norsk gassproduksjon, for eksempel.
- Jeg tror at norsk gass er en viktig faktor for at Europa skal bli kullfri, sier Marie.
At industrien må ta eierskap og ansvar i den omstillingen vi står foran, er hun klar på. I dette inngår også dialog med ungdom som er oppriktig bekymret og klar til å ta støyten, som hun uttrykker det. Selv er hun engasjert i prosjektet «Det store bildet» som er initiert av Norsk olje og gass.
- Det handler om nettopp dette: Kommunikasjon. For en ting er vi alle enige om: Noe må gjøres. Da handler det om å ta samfunnsansvar fra ulike ståsted, mener Marie Birkeland.