w

- Bodø har tidenes sjanse til å sikre nullutslipp

-Gjør flyplassen til et grønt energiknutepunkt. Slipp utslipp fra fra anleggsmaskiner, busser, ferger og hurtigbåter, mener SINTEF-medarbeidere.

Kronikk
21.09.202008:47 Inger Orvin

Bodø står foran en formidabel oppgave når en ny bydel og ny flyplass skal bygges. Prosjektet er samtidig en spennende sjanse til å gå foran og skape et byrom der nabolag og transportløsninger er frie for klimagassutslipp.

Det haster å få på plass et grønt skifte. Når nye bydeler og infrastrukturanlegg bygges, må det derfor alt i planleggingsfasen legges til rette for bruk av bærekraftige løsninger. 

CAMILLA SOMMERSETH

I samtaler med Bodø kommune om gigantutbyggingen "Ny by – ny flyplass", har vi i SINTEF foreslått å gjøre den nye flyplassen og bydelen til et grønt energiknutepunkt. Nærmere bestemt en "sentral" for lading av batterier, og fylling av hydrogen som er nullutslippsdrivstoff laget ved å spalte vann med elektrisitet.

Ved hjelp av energi fra lokal vannkraft, vind og sol, kan batteri- og hydrogendrevne anleggsmaskiner reise den nye bydelen og flyplassen med svært lave klimagassutslipp.

Når alt står ferdig, kan knutepunktet levere grønn strøm og utslippsfritt hydrogen til elektrisk drevne busser, taxier, søppelbiler, ferger og hurtigbåter – samt på litt sikt også fly og tog. I sum: bidra til at Salten blir til en region uten klimagassutslipp.   

                                                                       TERJE KRISTENSEN

Vår ambisjon er å skape innovative prosjekter sammen med næringslivet som dermed gir regional verdiskaping.

Om investeringene i Bodøs gigantprosjekt skal kaste maks av seg i en slik epoke, må utbygging og påfølgende drift av "Ny by – Ny flyplass" ses i sammenheng. Planlegging for bruk av batterier og hydrogen vil gi et banebrytende prosjekt som kan stimulere næringslivet til å delta i det grønne skiftet sammen med fagmiljøer og det offentlige. Biodrivstoff kan også være en løsning i overgangen til fossilfrie energibærere, men her vil en global bærekraftig utnytting av skogressursene naturlig begrense omfanget av bruken.

STEFFEN MØLLER-HOLST

Batteriteknologien er i dag relativ moden, men har begrensninger i form av høy vekt, lang ladetid og høye kostnader for en rekke anvendelser. Mens batterielektrisk framdrift er det klart beste alternativet for mindre kjøretøy og fartøy med moderat rekkevidde, er hydrogen- og brenselcelleteknologi langt mer kostnadseffektivt for større fremkomstmidler med lang rekkevidde.

Et hydrogendrevet kjøretøy eller skip frakter drivstoffet hydrogen med seg i spesialbygde tanker. Drivstoffet produserer strøm i brenselceller – små elektrokjemiske "kraftverk" som er innebygd i biler, tog eller fartøy. Brenselcellene leverer strøm til en elektrisk motor som besørger fremdriften, akkurat som i elbiler. Ut av "eksosrøret" kommer kun rent vann.

Hydrogen fylles like raskt på et kjøretøy som diesel og sparer mye vekt i forhold til batterier i kjøretøy med lange rekkevidder og brukstider. Hydrogen og batterier er dermed gunstige til hver sitt bruk.

                                                               STEIN ESPEN BØE

Kronikken er skrevet av SINTEF-medarbeiderne  Stein Espen Bøe, Steffen Møller-Holst, Terje Kristensen og Camilla Sommerseth.