Nesna tar sats inn i en ny energiepoke

Med blant annet Westcon Helgeland og SINTEF på laget jobbes det målrettet i Nesna kommune for å få i gang produksjon og sammenstilling av komplette flytende havvindmøller.

Energi
21.10.202110:42 Inger Orvin

Nesna kommune ikke lenger snakker om omstilling, men om utvikling.
−Vi tar sats og ser framover. Vi har allerede en nøkkelbedrift i det nordnorske leverandørmiljøet godt etablert i vår kommune. Nå ser vi på hvordan vi kan gripe tak i det potensialet som ligger i å være etablert på kaikanten med brådypt hav rett utenfor verkstedporten.
Det sier leder for samfunns - og næringsutvikling i Nesna kommune, Halvor Hilmersen. Prosjektet han snakker om handler om komplett produksjon og sammenstilling av flytende havvindmøller, der understellet er produsert i betong. Sammen med Westcon Helgeland, Helgeland Betong, SINTEF Helgeland og Lofthus AS er Nesna kommune på god vei inn i nye, store energieventyret i nord.

Komplett produksjonssted
Stein Espen Bøe, daglig leder i SINTEF Helgeland, ser konturene av et komplett produksjonssted for flytende havvind.
−Vi har tatt utgangspunkt i betongunderstell av en type teknologi, men vi vil designe produksjons- og monteringsanlegget fleksibelt med hensyn til framtidige teknologivalg. Dette gjør at vi vil kunne produsere og montere ulike teknologier avhengig av hva kunden ønsker. Det vil samlet sett gjøre flytende havvindmøller fra Nesna til det mest konkurransedyktige vi vil ha i markedet, sier Stein Espen Bøe.
−Nesna kommune posisjonerer seg for et marked vi vet kommer. De naturgitte forholdene ligger fantastisk godt til rette, noe som gir oss enorme fortrinn. Vi snakker om besparelser i størrelsesorden 15-20% bare på grunn av naturgitte fortrinn. Når vi etter hvert oppskalerer, til større vindmøller og samlebåndsproduksjon, har vi ambisjoner om å halvere kostnadene i forhold til dagens kostnader.

Produseres for gjenbruk
Nettopp bruk av betong i produksjonen bringer inn ytterligere et kostnadsbesparende element: Gjenbruk.
−En vindmølle har en estimert levetid på rundt 25 år, samme levetid som et flyteelement i stål. Betong derimot kan ha en levetid på 100 år. Dermed kan man tenke seg å montere nye vindmøller på gamle understell i framtiden, noe som ytterligere vir redusere kostnaden i neste runde, sier Stein Espen Bøe

Opp mot tusen nye arbeidsplasser
− Som kommune skal vi bistå bedrifter som ønsker å etablere seg, både nye, og de som kommer til i samarbeid med eksisterende virksomheter. Langsetvågen, der Westcon Helgeland er etablert, har potensial til å bli en industripark i en størrelsesorden vi ikke har sett til nå. Når vi kommer dit at komplette havvindmøller leveres fra Nesna, snakker vi opp mot tusen nye arbeidsplasser, sier Halvor Hilmersen.

Perfekt lokasjon
I likhet med Hilmersen mener administrerende direktør ved Westcon Helgeland, Arnt Skogsøy, at Langsetvågen er den perfekte lokasjon.
− Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men vi jobber videre sammen med SINTEF for å finne den best mulige løsninger.
Skogsøy er på sin side klar på at selskapet Westcon Helgeland vil stille med infrastrukturell tilrettelegging: Dokk, lagerareal og område for sammenstilling. De er allerede rigget for å produsere sugeanker, noe de med stort hell har gjort til oljeindustrien.

Kortreiste delleveranser
−Turbiner, generator og tårn vil bli produsert av andre og levert hit. Helgeland Betong vil bygge opp et stort blandeverk. Celsa Armeringsstål AS vil kunne levere armeringsstål fra sin lokasjon i Mo Industripark. Ballastering får vi fra Narvik, og tilsatsmaterialer til betongen fra vår egen region. Alt ligger til rette for miljøvennlige, kortreiste leveranser. Hvem andre kan skilte med dybdeforhold og industriell kapasitet i denne størrelsesorden? Vi ligger nær industrityngden i Rana, og kan mobilisere kompetanse på kort varsel, det være seg for kortere eller lengre perioder. Her snakker vi om et stort antall ansatte i leverandørindustrien som allerede nå leies ut som personell for vedlikeholdsoppdrag, sier Arnt Skogsøy.

Stedsutvikling
Dette er musikk i ørene til leder for samfunns – og næringsutvikling. Halvor Hilmersen er helt klar på at Nesna kommune skal posisjonere seg i forhold til industriell produksjon og kompetanse i distriktene.
− Nesna skal være en del av «Den digitale kysten», et NTNU-prosjekt som handler om små samfunn og store løsninger. Det er der, i en ny kystkultur, vi skal ta plass, sier Hilmersen.
I parentes nevner han det sterke ønsket om på nytt å bli en levende campus, noe ny regjering har skapt nytt håp om. Men Fagskolen i Viken har allerede lagt ett av sine bransjeprogram til Nesna, og etablert samlingsbasert helsetilbud. UiT Arktiske Universitet er i gang med et svært så aktuelt studietilbud: Stedsutvikling.
− Gjennom godt og fruktbart samarbeid mellom industri, kompetanse – og utviklingsmiljø på Helgeland, rigger vi oss for å lykkes, avslutter Halvor Hilmersen i Nesna kommune.

 

 

, click to open in lightbox